Har lyst å dele mine seneste erfaringer med å løpe i "barfotsko", uten at det er ment som noen mal for hva alle andre bør løpe med.

De to siste årene har jeg løpt mye i ulike typer minimalistiske sko. Vibram Five Fingers (VFF), barfotsko uten tålommer, helt flate konkurransesko og litt Newton. Jeg har også løpt turer innimellom i mer konvensjonelle treningssko, men mindre og mindre, og i vår og sommer ikke i det hele tatt. Adidas Adios er vel den mest oppbygde skoen jeg har løpt med siden snøen forlot Trondheim.

Sist helg var det Trondheim Maraton, og jeg hadde bestemt meg for å løpe halvmaraton i VFF. Vi er flere ansatte ved Løplabbet Trondheim som løper relativt mye i "barfotsko", men vi har hatt endel diskusjoner på hvorvidt dette egner seg for optimale prestasjoner, altså som en konkurransesko. Det har vært argumentert for at det er ugunstig å ikke ha en høyde på hælen i konkurransesko når man begynner å bli sliten, og ikke minst at man fortere vil bli sliten i leggene og dermed prestere dårligere.
Motivasjonen min for å løpe i VFF i Trondheim Maraton var delvis utløst av disse diskusjonene, men også fordi at jeg synes jeg løper bedre i "barfotsko" i alle treningssammenhenger. Etter halvmaratonet kan jeg konstatere følgende:

1. Man får fremdeles masse oppmerksomhet fra konkurrenter og tilskuere når man sprader rundt i VFF.
2. Aktive løpere er fremdeles de mest konservative, og de som er mest skeptisk til at dette er noe å bruke.
3. Løpefølelesen er uovertruffen(men, det viste jeg fra før)
4. Ingen negative erfaringer, og jeg hadde ikke følelsen av at dette var en minusfaktor mot slutten av løpet.
5. Resultatet ble så bra som jeg kunne håpe på, og for en gangs skyld var det ikke bare en "raring" bak i feltet som løp med VFF, men en nesten i front.
6. Jeg kommer til å konkurrere i VFF igjen og igjen.